Tekst

Caissa

Navnet Caïssa er kjent av alle sjakkspillere; det er henne vi påkaller når vi føler oss i sjakkmentalt ingenmannsland mellom metafysikk og kvantemekanikk. Det finnes knapt et land i verden som ikke har en sjakklubb som bærer navnet, og det er de siste par hundreår blitt brukt av et utall tidsskrifter, i boktitler, sjakkforlag, i flere dataprogrammer, i navn på sjakkbutikker og nå også webshops - i mange land og på mange språk. Når sjakkspillere småprater over portvinen blir det innimellom bragt på bane spørsmål om et mer detaljert rulleblad på denne Caïssa. Man får som regel svaret at hun er sjakkens skytsgudinne, eventuelt sjakkens muse. Men hvem eller hva var egentlig denne Caïssa, og hva har hun med sjakk å gjøre?

Svaret på det første spørsmålet er enklest; hun er teknisk sett hverken gudinne eller muse, hun er en dryade, altså en trenymfe. Og da skjønner du at vi skal til gresk mytologi. Det vil si; Caïssa var på ingen måte noen del av den opprinnelige greske mytologien. Hun er produktet av den kunstneriske friheten til den engelske forfatteren Sir William Jones, som utga diktet Caïssa i 1763, og det er første gang vi hører om henne. Noen tillegger henne en lengre historie, men det skyldes to misforståelser vi kan oppklare på én gang. For eksempel skriver Espen Backe i forordet til problemsjakkantologien Caïssas Trollbundne at "- betegnelsen har vært i bruk siden 1500-tallet". Dette er altså feil, Caïssa ble født i 1763. Misforståelse nummer 1 bunner i at det siden alfabetet ble oppfunnet har vært en ubrutt og ærerik tradisjon i at forfattere stjeler hemningsløst fra hverandre. Den godeste Sir William holdt denne tradisjonen i god hevd. Han rappet like godt noe av scenariet fra diktet Scacchia Ludus, utgitt av Marcus Hieronymus Vida, Biskopen av Alba, i 1527. I biskopens dikt er det sjakkgudinnen Scacchis som vanker sammen et kobbel kjente greske guder. Begge diktene har i tillegg undertittelen "The Game of Chess" i engelsk oversettelse, så da er grunnlaget for misforståelse nummer 2 grundig fundamentert. Den godeste Biskopen trenger ikke snu seg i graven selv om hans historie var den som gikk i glemmeboken. Ved et skjebnens krumspring er det nemlig på grunn av ham og Scacchia Ludus at vi i de fleste land betegner tårnet som Tårn. I en utgave fra 1523-25, som ikke ble utgitt offisielt, brukte han betegnelsen Elefant. I den første offisielle utgivelsen fra 1527 har han endret dette til Tårn, og det henspiller på en tårnlignende sak, et slags primitivt skyteskår, som opprinnelig var plassert på elefantens rygg på spillebrikkene, og som ser svært tårnaktig ut på gamle brikker og tegninger. Så den godeste Vida skrev seg inn i sjakkhistorien likefullt, og attpåtil er yrkestittelen hans foreviget i sjakkbrikken Bishop på engelsk... (At han i diktet også lanserer betegnelsen Bueskytter for Løperen slo derimot ikke an).

Ikke så å forstå at Sir William var noen banditt selv om han (i likhet med biskopen) forsynte seg litt av klassikerne. (Han laget et selvstendig verk og ikke et plagiat, hans historie går i helt andre retninger. Caïssa er en kjærlighetshistorie, mens Scacchia Ludus handler om en mektig sjakkmatch mellom Apollo og Merkur med de andre gudene som tilskuere). Han var 17 år da han skrev det på latin. Ikke så imponerende i seg selv; det var stort sett bare embetsmenn og rikinger som kunne lese og skrive, og da var det latin som ble brukt. Praktisk og universelt. Men unge Sir William Jones var et språkgeni og et lingvistisk vidunderbarn av klasse, og hadde nok til slutt den beste latinen. Han sies å ha behersket 13 språk perfekt og 28 språk brukbart. I lingvistiske kretser har han høy status, da han egenhendig oppdaget at gresk og latin har felles røtter med sanskrit, og kartla linjene videre til gotisk, keltisk og persisk. Et skikkelig svennestykke.

Tilbake til Caïssa. Vår venn Jones bruker altså gresk mytologi som scenario for diktet, hvilket ikke var uvanlig, det var og er en stor kilde å øse av. Han var skolert og skrev for skolerte lesere, og de kunne sin mytologi på rams. Lesere av herværende hjemmeside som er gamle nok til å ha en vaskekte latinartium kan lese originaltekstene - lenker nederst på siden. For oss andre, her er et forståelig sammendrag:

Caïssa er som nevnt en dryade, altså en trenymfe (det var så mange forskjellige typer at de blir delt opp i klasser). Nymfene var spirituelt knyttet til spesialiserte områder av naturen, og opptrådte oftest i menneskelig form. I flere antikke opprinnelsesmyter er for eksempel en klan eller en by utgått fra ekteskap mellom en patriark og en nymfe. De var ikke gudinner og kunne derfor ikke leve evig, men de kunne bli meget gamle. De kunne dog ha visse evner som tenderte mot det gudelignende og de kunne også omgås gudene. Og det er nettopp det som skjer i Caïssas tilfelle. Det er selveste krigsguden Mars som setter sitt kåte blikk på henne. Men nymfer er etter tradisjonen sjenerte og tilbaketrukne skapninger, og selv ikke Mars slipper enkelt til. Mars klager sin nød til sportsguden Eufron som lykkeligvis har kjærlighetsgudinnen Afrodite som søster. Afrodite er da den som finner opp sjakkspillet, og dette skal Mars gi Caïssa som gave i et forsøk på å forføre henne. Sjekketriks med andre ord (*). Og funker gjør det også. Caïssa er motvillig til å begynne med, men over sjakkbrettet får de kontakt, og hennes hjerte er til slutt vunnet. Snufs.

Historien om Caïssa fortsetter å leve sitt eget liv, og til tross for at den bare er 245 år gammel har den altså klart å befeste seg som gjeldende mytologi blant sjakkspillere. Slik som språket har tatt til seg begrepet står Caïssa for hell og inspirasjon ved sjakkbrettet. Sånn sett kan man vel godta oppfatningen av henne som både gudinne og muse, men neste gang diskusjonen kommer opp kan du banke i bordet og slå fast at hun er hverken eller - hun er en dryade! [Akkurat som Ibsen, jeg elsker å ta livsløgnen fra folk :-)]

Du kan lese begge diktene her, de er så digre at jeg måtte legge dem på egne sider. Scacchia Ludus er alene på 658 vers!:


Sir William Jones

Caïssa, 1763 (engelsk oversettelse)

Scacchia Ludus, 1527 (original Latin)

Scacchia Ludus, 1527 (engelsk oversettelse)

 

 

 


Marcus Hieronymus Vida

 

(*) Understreker at dette dreier seg om fiksjon; jeg har et omfattende empirisk grunnlag for å påstå at sjakk som sjekketriks ikke funker i virkeligheten. Selv om jeg gjerne vil bli bevist feil!

Kommentarer (0) Add Comment

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt
 
password
 

busy

Kontonummer SLSL

4202 45 99471